Barcelona, baby

Heisann! I det siste har påsken nådd sitt siste åndedrag. Jeg sitter i trappa hjemme og skal egentlig pakke for å dra med flyet tilbake til folkehøgskolen i morgen. Om jeg vil tilbake? Både og. Jeg er nok litt hjemmekjær likevel. Før ville jeg bare bort fra denne bittelille, øde bygda. Ut og utforske, ut og oppleve verden. Og det, det har jeg vel i bunn og grunn også gjort. Har på kort tid vært innom både Kenya, Uganda, Tanzania, Kina og Spania. Det har uten tvil gjort meg enda mer nysgjerrig på verden, og jeg skal så absolutt verden rundt! Men nå... nå gleder jeg meg til sommerferien og sette meg ned med et glass med Cava, prate skit med kjæreste og gode venner, nyte sola til det fulle, sitte på en eller annen brygge med vinden i håret og rekecocktail innabords. Men dette året har så absolutt fått meg til å bli bittelitt mer voksen, jeg har fått oppnådd noen av drømmene mine - reise til Afrika og alt det innebar, reise til Kina (selv om jeg aldri skal tilbake på grunn av all den forbaska røyken), få oppfriske spansken og å få æren av å bli en moderator. Dette har alt i alt vært et fantastisk år så langt. Jeg er spent på hva resten av året har i vente. 

Men da tror jeg vi var ferdig med introen? Jeg føler bare jeg har så utrolig mye på hjertet nå. Altså, hver gang jeg kommer tilbake så kommer alle minnene frem igjen. Det begynner med at jeg ikke kjenner meg igjen i det hele tatt. Jeg har så absolutt blitt litt for vant til øysamfunnet. Så når jeg kommer hjem igjen, kommer alle minnene med en forferdelig fart. Jeg føler det jeg følte den gangen. Jeg husker tankene mine. Jeg husker tårene, gleden og flauheten. Jeg begynner å snakke litt mer "ordentlig" trøndersk igjen. Jeg har aldri hatt -er-endinger, noe som jeg nå har.  Ordet "ikke" har ikke blitt erstattet med "itj" enda da, og jeg sier fremdeles "jeg" noen få sjeldne ganger. Jeg er så forferdelig melankolsk og nostalgisk, haha. 

På siste del av oppholdet vårt i Spania kjørte vi en liten tur fra Monte Pego til Barcelona. Turen skal i bunn og grunn ta omtrent 4 timer. Til oss for å komme oss frem tok det nok litt flere. Familien var priset med mobil-GPS, kart og kompass - om ikke hadde vi nok ikke funnet frem.. Det var komplisert, men vi klarte det til slutt! Totalt utslitte og veldig fornøyde, stupte vi i seng. Vel vitende om at det kom heldigvis til å bli lettere neste gang å finne frem - for det skal vi. Når er vi litt usikre på, men det blir nok forhåpentligvis dette året. Vi kom også på tyskerne vi snakket med som sto på terrassen og sang, med høylydt stemme som gjorde oss i godt humør. Og her tuller jeg ikke - de var riktig koselige.

Vi våknet til en fantastisk dag midt i Barcelona. La Segrada Familia var det første vi ville se. Og for en kirke! 

Meg og min bror hviler oss i skyggen av kirken. 

Noe jeg kan anbefale alle som er første gang i Barcelona og vil bli litt bedre kjent? Turistbussene er rett og slett geniale! Du får historie, frisk luft og fantastiske bilder samtidig som du blir bedre kjent med byen. Du kan til og med hoppe av og hoppe på en annen turistbuss igjen, etter at du har fått utforsket, handlet, gått på en café, eller hva ditt ønske er. Bare husk billetten. Dette koster heller ikke all verdens. 



#Barcelona #folkehøgskole #hjemmekjær #opplevelser #kultur #samfunn #reiser #oppleve





Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar










Design av
Albiss.blogg.no
hits