En helt annen mte bli renset p....

Forestill deg sm fisker som spiser p huden din. Det kiler noe utrolig, samtidig som du sitter der forbauset og forsker ikke ta fttene opp fra vannet. De sm ste peeler huden for deg, og nr du tar fttene opp fra vannet er de silkemyke.

I frstningen var jeg veldig skeptisk til dette. Forestilte meg bittesm pirajaer, samtidig som jeg er ufattelig kilen. Og dette var jo midt i kjpesenteret... Det s ut som om fiskene var veldig sultne. S jeg satt der da, nr jeg omsider hadde ftt fttene i, i full latter og kunne ikke dy meg. Fttene spratt opp flere ganger. Men til slutt s gikk det seg til. Lurer p om dette har kurert meg? Det vil da tiden vise! Broren min fikk til og med noen hr spist opp.. for det var et stort omrde uten hr nr han tok opp fttene. Det er sikkert veldig godt med hr.. Til meg s ble neglebndene betraktelig borte. Og det er jo en fin ting. Bde meg og min bror kan stryke under over at det kjentes ut som sm elektriske stt, men p en merkelig mte var det gode stt.

Denne behandlingformen stammer i fra Tyrkia, men er n spredt litt rundt omkring i hele verden. I Norge finner vi denne behandlingsformen blant annet i Bergen, Trondheim og Oslo.

Hjelper ogs visstnok mot psoriasis.


Prisen l p rundt 100,- norske for en person for 20 minutter, men det er nok litt dyrere hjemme i Norge.

Om du nsker lese mer: Trykk her






4 kommentarer

HUNDEN MIN VISSTE HVA SOM VAR GALT MED MEG

Jeg vet at dette innlegget vil gi reaksjoner. Og om innlegget kommer ut i bygda, kommer jeg til bli sett rart p. Hvorfor? Fordi dette er s unormalt at det bare er ndt til gjre noe med folk. Men likevel s velger jeg skrive om det. Hvorfor jeg velger gjre det? Det er jammen meg et godt sprsml. Har det noe med at det er lenge siden jeg har blogget og mangler inspirasjon? Nei, s langt i fra - for inspirasjon til emner skrive om har jeg flusst av. Har det noe med at jeg vil ha oppmerksomhet? Nei, jeg er ikke oppmerksomhetssyk. Men hvorfor da? For vre helt rlig, s vil jeg bare gi ut min historie om en hund som virkelig viste meg at dyr er kloke vesener, og forstr s mye mer enn det man frst skulle ha trodd. Denne hunden var vi i min familie utrolig glade i, men dessverre g gikk denne fine gutten, Gard bort i 2012. Dino har n kommet til oss og lever glade dager med Birk, men det vil alltid vre et klokt vesen som er savnet.

Gard p en fin solskinnsdag p en av de mange skogsturene.


Vi fikk Gard i 2007, en tid der jeg slet veldig mye med meg selv, og var midt i en depresjon som viste seg skulle vare i tre r. Det var nesten bare en ting jeg gledet meg til hver eneste skoledag, og det var komme hjem til denne nydelige krabaten og g en tur i marka, eller p veien. f en pause i hverdagen med en smilende hund (av og til var det som om han smilte) og kjenne at pulsen slo var som vre i himmelen for et kort yeblikk. Det var virkelig kjrkomment. Og nr jeg trengte det, og kjente at det ble bare for mye for meg, kom han opp p siden min og la hodet p fanget mitt. Jeg tror alle hundeeiere kjenner til dette? Og hvor utrolig koselig det er?

Men etter et par r begynte han f problemer med bakftene sine. Vi ville jo at han skulle f det best mulig, og fulgte tips som ble gitt oss. Dette var blant annet at vi skulle g enda mer p ulendt terreng, slik at muskulaturen ble litt forsterket, og at han p den mten ikke skulle dra for mye i bndet. For da kunne han jo g lst ogs. Midt i dette leste jeg en bok om dyrekommunikasjon. Jeg har alltid vrt litt alternativ av meg, og veldig interessert i det overnaturlige. Jeg husker dessverre ikke hva boka het, men det skal finnes en del bker om dette. I boka handlet det om at dyr blant annet fikk hjelp til hva som plaget dem, og hvorfor dyr gjorde som de gjorde. Og det var s mye som ga mening.

Hvem visste at dette ogs kom til skje med oss? Vi fikk kontakt med en dyrekommunikatr, og nr jeg kom hjem fra skolen denne dagen skulle jeg f meg litt av en overraskelse. Denne dyrekommunikatren kjente oss ikke p noen som helst mte fra fr av, men fikk da, i gjennom sin egen hund, kontakt med Gard. Her kom det frem noe over hva det var som plaget ham. Han nevnte at han satt pris p gturene og at det hjalp litt. Men det var noe med meg. Noe med Maren som plaget ham. Han nevnte at jeg ble veldig plaget av noen mennesker. En jente og en gutt. Navn unnlater jeg skrive. Han nektet blant annet g der hun bodde, noe som vi ogs hadde merket at han kviet seg for g der hun bodde. Noe jeg ogs kviet meg for. S p en mte ble det overfrt fra menneske til hund. Det med gutten var mer til min mor. Sitat: "Behandle mobberne med kjrlighet". Det var ogs noe som ble gjort, og denne gutten lot meg da vre i fred.
Og for nevne det igjen, vi kjente ikke til denne dyrekommunikatren i det hele tatt p forhnd. S hvorfor kunne det da vites s mye? Det er noe jeg hele tiden har stusset over.



22 kommentarer
Stikkord:

hits